Migrantmenigheter har endret kirkelandskapet

Det norske kirkelandskapet har vært i endring de siste tiår, og den mest markante forandringen ligger i etableringen av migrantmenigheter. Rundt to hundre nye menigheter med gudstjenestefeiringer på 40 ulike språk er blitt etablert, hovedsakelig de siste to tiårene. Dette har gitt et bredt mangfold av gudstjenestetilbud og menighetsfellesskap, særlig i de større byene.

Mangfold
Migrantmenigheter er svært ulike. Felles er at de som regel er startet av mennesker med minoritetsbakgrunn og reflekterer dette i sine uttrykksmåter. Utover dette er ikke mye likt. Kirkene representerer stort sett hele verden og alle teologiske retninger. Du har alt fra karismatiske, internasjonale menigheter med høylytt lovsang og bønn til tradisjonelle koptiske kirker med røkelse, prosesjoner og salmesang. Noen møtes i hjemmene, andre i leide lokaler av ymse slag og noen i eide, leide eller lånte kirker. Prester og pastorer er kommet til Norge som flyktninger, studenter, arbeidstakere eller misjonærer.

Møter behov
Migrantmenigheter møter menneskers behov. I en ny tilværelse i et nytt land opplever mange et behov for å finne sin egen identitet. Mange møter noe kjent og kjært i migrantmenighetene som gir en trygghet i hverdagen. Muligheten for å synge og be på eget språk betyr også mye.

Mette Marie Bommen jobber som integrasjonsleder i Det Norske Baptistsamfunn.

Skriv en kommentar