Undersøkelse om migrantmenigheter i Norge

Det norske kirkelandskapet har vært i endring de siste tiår, og den mest markante forandringen ligger i etableringen av migrantmenigheter. Rundt 250 menigheter/felleskap med gudstjenestefeiringer på 40 ulike språk er blitt etablert, hovedsakelig de siste to tiårene. Dette har gitt et bredt mangfold av gudstjenestetilbud og menighetsfellesskap, særlig i de større byene.

Mangfold
Migrantmenigheter er svært ulike. Felles er at de som regel er startet av mennesker med minoritetsbakgrunn og reflekterer dette i sine uttrykksmåter. Utover dette er ikke mye likt. Kirkene representerer stort sett hele verden og alle teologiske retninger. Du har alt fra karismatiske, internasjonale menigheter med høylytt lovsang og bønn til tradisjonelle koptiske kirker med røkelse, prosesjoner og salmesang. Noen møtes i hjemmene, andre i leide lokaler av ymse slag og noen i eide, leide eller lånte kirker. Prester og pastorer er kommet til Norge som flyktninger, studenter, arbeidstakere eller misjonærer.

Møter behov
Migrantmenigheter møter menneskers behov. I en ny tilværelse i et nytt land opplever mange et behov for å finne sin egen identitet. Mange møter noe kjent og kjært i migrantmenighetene som gir en trygghet i hverdagen. Muligheten for å synge og be på eget språk betyr også mye.

Samarbeidspartnere
Fire organisasjoner har samarbeidet om migrantmenighetsundersøkelsen og sammen utarbeidet denne hjemmesiden: DAWN Norge, KIA Norge, Norges Kristne Råd og Det Norske Baptistsamfunn.

Komiteen har bestått av :
– Rune Fiskerstrand, regionsleder KIA øst
– Lemma Desta, koordinator Flerkulturelt Kirkelig Nettverk/NKR
– Mette Marie Bommen, integrasjonsleder Det Norske Baptistsamfunn
– Øivind Augland, daglig leder DAWN Norge

Kartlegging av migrantmenigheter i stor-Oslo i 2010
Samarbeidet begynte med en kartlegging av migrantmenigheter i stor-Oslo i 2010. Resultatet var oppsiktsvekkende: 91 migrantmenigheter ble registert med til sammen seks tusen aktive medlemmer og gudstjenester på 35 språk. Antallet er like høyt som aktive i Den norske kirke i samme område, eller som aktive i frikirkene i Oslo og Akershus. Den katolske kirke er likevel den største enkeltgrupperingen med 10 000 medlemmer. De fleste av disse har innvandrerbakgrunn.

Legger vi sammen tallene for etnisk norske og innvandrere som er aktive i menighetsliv i stor-Oslo, finner vi at over 50% er innvandrere. Dette er et oppsiktsvekkende funn og tegner et nytt kirkelandskap i hovedstadsområdet. Det bryter også med tanken om at de aller fleste innvandrere er muslimer. Tvert imot er et høyere antall innvandrere kristne enn muslimer, all innvandring sett under ett.

Nasjonal kartlegging av migrantmenigheter i 2012
I 2011 bestemte de fire samarbeidspartnerne seg for å gå videre med en nasjonal kartlegging av migrantmenigheter. Rune Fiskerstrand i KIA Øst la ned et betydelig arbeid for å fange opp så mange migrantmenigheter som mulig i vårt vidstrakte land, og å kvalitetssikre informasjonen vi samler inn. Resultatet fra kartleggingen ble lansert ved årsskiftet på DAWN Forum 14. januar 2013.

Hensikten med nettsiden
Mange har spurt om informasjon og en oversikt over migrantmenigheter. Denne gjøres nå tilgjengelig for alle på nettsiden migrantmenigheter.no. Nettsiden er først og fremst tiltenkt innvandrere som kommer til Norge og ønsker å finne en menighet der de bor, på et språk de forstår. Dernest er siden laget for å gi et bilde av det nye kirkelandskapet hvor migrantmenighetene har sin plass. Til slutt er siden også tenkt å kunne brukes til informasjon for menighetsledere, politikere, samfunnsdebattanter, forskere og andre som er interessert i innvandring, religion, migrantmenigheter og kirkelandskapet i Norge.